|
Det er nå gitt midlertidig brukstillatelse og familien er flyttet inn. Innredningen er nesten avsluttet og utvendig arbeides det på å få trefiberplatene ferdigpusset med kalkmørtel. Rommene blir smaksfult innrettet og inneklimaet lever helt opp til forventningene.
Husets beliggenhet på Fjellstrand åsen gir en helt enestående utsikt over Oslofjorden, som kan nytes både sommer og vinter.
|
|
Arbeidet mot ferdigstillelse skrider rask frem. Utvendig er alle porøse fiberplatene nesten montert. De skal være pussgrunn for kalkmørtelen. Innvendig er grovpussen avsluttet med fibernettarmering og det legges nå siste hånd på veggene med en tynn leirpuss i forskjellige farger. Så snart elektrikkeren har trukket de siste ledninger, kan det begynnes på skillevegger og panelering av himlingene. Bank i bordet, men hittil har været vist seg fra sin mest samarbeidsvillige side og fremdriften har gått over all forventning. Snart er det vår, 17. mai og sommer...  |
|
|
Gulvet i gildehallen har nå tørket ut etter en 3 ukers tid og er da klar for overflatebehandlingen, som vil gjøre den motstandsdyktig overfor daglig bruk og normal rengjøring.
Gulvet grunnes først innen det får 2 lag med hardolje. I dette tilfelle blir det pigmentert med titanhvit, men ettersom her er brukt lokal blåleire blir effekten minimal. Blåleiren er vanskelig å pigmentere pga av den grå fargen.
Imidlertid er det ingen kunst å få hvilken som helst farge på leirgulvet sitt. Enten bruker man hvit leire som pigmenteres eller så skaffer man seg akkurat den farge leire fra keramikeren eller dennes leverandør, som man ønsker.
Bare husk at med overflatebehandlingen av hardolje ender fargen opp mørkere. Så det anbefales å gjøre prøver først.
|
|
|
Da har taket blitt isolert med cellolosefiber og mildværet har satt inn, så da er det tid for å begynne den innvendige pussingen.
Først måtte det ryddes inne så ytterveggene ble frilagte og mulige å pusse uten hindringer.
Samtidig som blandeplassen ble ryddet og rigget til med vann og blandemaskiner.
Dernest ble en solid kompressor skaffet til veie, så det ikke ville bli mangel på nødvendig luft for å drive 2 pusssprøyter.
Innen vi satte igang sprøytene, valgte vi å teste leirmørtelen for hånd, for å se hvor let den ville la seg arbeide inn i halmen.
For dette er utrolig viktig med henblikk på at halmen er pussen forankring.
Alt gikk imidlertid som forventet og endelig kunne sprøytene tass i bruk. Dette resulterte omgående i en voldsom økning av pusshastigheten.
Bare i løpet av de siste ettermiddagstimer fredag endte hele 2. etg. opp med å ha blitt påført grunnpussen.
Fortsetter det slik er vi kanskje ferdig med innv. puss allerede til Påske...
|
|
|
Kranselag - høydepunktet i byggeprosessen for håndverkerne!
Dette er også en mulighet for byggherren til å vise, at han har vært fornøydd med innsatsen så langt.
Det har nå godt et par måneder siden den hektiske periode med reisningen av halmelementene og for å få monteringert taket, så man kunne ta juleferien med fred i sjela i forvisningen om at bygget nå kunne motstå vinterværet.
I mellomtiden er bl. a. taksteinen lagt på, skorsteinen reist og badet murt opp.
Vinduer og dører ble bestilt innen jul og ble levert her i slutten av februar for omgående å bli satt inn. Så nå er huset lukket og det er klar for å montere de utv. trefiberplater. Så snart taket er blitt isolert kan det settes varme på og vi kan begynne med den innv. leirpussen.
|
|
Gildehallen ligger i Borre litt utenfor Horten, som er kjent som flåtebase og anløpshavn for Mossefergen. Mindre kjent er sikkert at den har norges høyeste tetthet av misteltein. Dette er lett å registrere ettersom nesten hver eneste tre i byen er befengt med en til flere "kuler" i kronen. Mitelteinen er en parasitt og har vært en del brukt som legemiddel opp gjennom tiden. I mytologien er den forbundet med guden Balders død. Det eneste som kunne drepe ham var mistelteinen og Loke fikk gjort en pil av planten, som han derpå lurte Balders blinde, bror Hod, til å skyte med. Ellers er den nok best kjent ifbm julen. Stod en kvinne under mitelteinen, var det tillat å kysse henne både godt og lenge...
Da skulle man kanskje tro at folk fra Horten (hortunesere?) var mere amorøse enn gjennomsnittet,
men under mine besøk i byen, kan jeg nå ikke påstå å ha fått bekreftet dette.
Ei heller har jeg funnet opphengte mitelteiner på strategiske steder.
Kanskje skyldes dette at planten i mellomtiden er blitt fredet og ikke må plukkes eller skades...
|
|
|
Betongen er nå avbunnet og sterk nok til å ferdes på, og lirene langs sidene fjernes.
Leirmørtelen blandes, kjøres inn og legges over varmekablene.
Mørtelen rettes av med rettholten mot alle kanter og sider innen overflaten stålglattes.
Da er gulvet for så vidt lagt og det gjenstår bare oljebehandlingen.
Men da må leirmørtelen først tørke opp, hvilket sikkert vil ta et par - 3 uker.
|
|
|
Varmekablene blir lagt ut med ca 15 cm mellomrom og festes til kyllingnettingen med strips.
Dette er tidskrevende arbeid, så først dagen etter kan vi fortsette med gulvet.
Grunnet svikt i tilluftkanalene ender vi opp med å støpe betong her etter å ha gjort grunndig armeringsarbeid med både kamstål og armeringsnett for at det skal bli så sterk som mulig.
Området som skal betoneres avgrenses av lirer, som også angir høyden på platingen.
Da er det enkel å avrette betongen i riktig tykkelse og så den blir jevn.
Når betongen etter et par timer har satt seg, stålglattes overflaten.
Da er det bare å vente en dagstid el to til støpet har avbunnet, så vi kan fjerne lirene og fortsette med resten av gulvet..
|
|
|
Midgard Historisk Senter i Borre trengte et nytt gulv omkring bålplassen i Gildehallen.
For å gjøre det så autentisk som mulig ønsket man det utført i leire.
Gildehallen ble åpnet i 2013 og er en rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler.
Det ble i 2007 funnet avtrykk av slike haller på Borre, og det blir mer og mer tydelig at Borre var et maktsentrum allerede fra før vikingtiden.
Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.
Med god hjelp av de ansatte, satte jeg i starten av det nye året i gang med arbeidet.
Først opparbeidet vi leiren innen vi blandet leiremørtelen, som ble fyllt opp i gropen rundt ildstedet.
Ettersom gulvet skal utstyres med varmekabler var bunnen alt dekket med isolasjonsmatter, for at unngå at varmen forsvinner ned i bakken.
Derfor fyltes gropen kun halvveis i første omgang i påventning av kablene.
|
|
|
Veggene er forseglet med vindsperreduk. Det samme er taket.
Arken er konstruert og rupanelen legges på utlektningen for luftningen.
Ovenpå kommer underlagspapp, sløyfer og lekter.
Da kan vinteren bare sette inn med snø, is og ruskevær, - vi er i rute.
At vi på denne årstid og etter bare 1 måned skulle nå så langt med dette pilotprosjektet, som ingen har erfaring med, hadde jeg ikke forventet.
Naturligvis spiller det en rolle at været har vært usedvanlig mildt og stabilt for årstiden, men man kommer ikke bort fra at halmelemetene har vist seg særdeles samarbeidsvillige og er både rasjonelle og nøyaktige å jobbe med.
Sist, men ikke minst, må håndverksteamet til Kombygg as under ledelse av Rolf Jönsson bære sin del av skylden for at alt har forløpet planmessig og uten uhell.
Hadde de ikke i utgangspunktet vært åpne til denne nye byggemetoden og stått på for å kvalitetssikre bygget hele veien, kunne resultatet godt ha blitt annerledes...
- Og snart er det jul og juleferie...
|
|
|
Langsomt, men sikkert reises taket - sperr for sperr.
Utstikket monteres på siden av sperrene som avsluttes med spikerslag.
Det monteres tynne kryssfinérlister som utforing for halmlivet langs alle kanter, hjørner og omkring alle åpninger i veggen.
|
|
|
Halmen må altid beskyttes mot været og det ligger nå presenninger over hele bygget.
Disse fjernes kun når det er nødvendig; f.eks for å få sperrene opp som er leveret ferdigkappet.
|
|
|
Nådde i går et godt stykke på vei med veggen i 2. etg. og kunne nå begynne med vindsperreduken, samtidig som andre fortsatte med å mont. elementene.
Dette gikk radig fremover pga at elementene er mindre her oppe.
Tidlig på ettermiddagen var de siste elementene på plass og vi kunne nå konsentrere oss om mønedrageren, for at det skulle bli enkelt å henge en presenning over hele bygget, så den kan stå beskyttet mot vind og vær til vi kommer igjen på mandagen.
|
|
|
Startet med å losse den andre og siste bil med matr. fra EcoCocon. http://www.ecococon.lt/
Her kom de porøse platene som skal dekke halmelementene utv. og være grunn for kalkpussen, foruten de 11 ton med ferdigblandet leiremørtel, som skal brukes på de innv. veggene. Begge mørtlene harmonerer bra med halmelementene, så de bevarer sin diffusjonsåpenhet, som er avgjørende for et godt inneklima, - i motsetning til de moderne pottetette, "plastpose hus", som må ha balansert ventilasjon for å fungere.
Dessuten gjør pussen halmen skadedyrstett foruten brann- og allergisikker.
Etasjeskillet var i mellomtiden blitt ferdig så nå kunne vi fortsette på 2. etg. og fikk løftet alle elementene på plass.
|
|
|
Dagen hvor vi nådde rundt med elementene i første etg. Dette har gått mye raskere enn forventet, og viser hvor rasjonell disse elementene er å jobbe med frem for å bygge med halmballer.
Endelig kunne veggene beskyttes mot været på en mer permanent basis med vindsperreduk utv. og midlertidig plastfilm innv.
Da kan man omsider senke skuldrene og overlate til andre å sette opp etasjeskillet.
Når undergulvet herpå er lagt, har vi et godt utgangspunkt å jobbe videre fra, når vi skal montere elementene på 2. etg.
|
|
|
I dag gikk det på ruller, traller og med spennbånd og slag hele dagen til kun et mindre stykke stod igjen for at vi hadde kommet hele veien rundt. Dette går utrolig fort og blir veldig nøyaktig.
|
|
|
Været viser seg fra sin beste side og da gjelder det om å utnytte forholdene til å få opp så mye vegg som mulig.
Tiltross for at vi måtte supplere stillaset med nok en høyde og hente de siste elementene fra lagringsplassen, nådde vi halvveis rundt på første etasje.
|
|
|
Fredag 25. nov. kom halmelementene til Anne Brit og Olaf Peters bolig på Hellaveien 137 på Nesodden.
I løpet av dagen ble de losset fra lastebilen, kjørt opp til tomten og sikret under presenning inne på gulvbjelkelaget.
Dagen etter satte vi opp et hjørne innen det veltet inn med skuelystne, som ville være med på NJH's (Norsk Jord- og halmbyggerforening) høstmøte, for å få detaljert info om denne byggeteknikken fra den norske spesialisten på passivhusstandard med økologisk bygg, Bjørn Kierulf.
I neste uke fortsetter vi monteringen og vil fortløpende være mottakelige for besøk fra interesserte.
|