Panda Bygg AS
Det miljøvennlige byggefirma

Naturlig byggeri

Se mine prosjekter på Naturlig byggeri

Hentet fra "Levende hus" av Miller og Reite 1993

Lineærhuset:

Byggekulturen i Norge er i høy grad preget av modulbyggeri.
Over 95 % av boligbyggingen er såkalte "Kataloghuse" - som stort sett er basert på lineærhusets prinsipper, - hvor det meste tar sikte på rasjonalitet i utformingen og byggeprosessen, energisparing og detalj-styring av inneklimaet gjennom bruk av avanserte, tekniske systemer.
Uten å ta hensyn til hverken bærekraft eller miljøvennlige løsninger.

Selvom byggeforskriftene blir revidert med jevne mellomrom, ser dette ikke ut til å endre seg ettersom fokuset stort sett har vært på energisparing. Og slik kommer det til å fortsette, for Passivhus-standarden er rett rundt hjørnet og den vil få år senere bli erstattet av Null-energistandarden, som igjen vil bli avløst av en Pluss-energistandard.

Hvordan dette skal gjennomføres i praksis gjenstår å se, alt ettersom den nåværende forskrift har gitt store utfordringer mht inneklimaet:
Ytterveggene og taket er nå så velisolerte og tette at det lett blir for varmt. Innetemperaturer på 25º og høyere er ikke unormalt - heller ikke på soverommene...
Dette medfører andre ubehag som trøtthet, tørr luft og svevestøv, hvilket gir hudirritasjoner og uttørrede slimhinner, som igjen forårsaker at all støvet og mikroorganismer ryker rett ned i lungene med hoste og infeksjoner/allergier tilfølge. I dag finnes nesten ikke en husstand uten en eller annen form for overfølsomhet blandt beboerne.

I utgangspunktet skulle dette være forebygget gjennom installajsonen av balansert ventilasjon med varmegjenvinning, som i dag er mye brukt.
Nå mere har dette vist seg så teknisk avansert at det både er vanskelig å styre og vedlikeholde for folk flest, med det resultat at mange ender opp med at skrue anlegget av og isteden åpner vinduer og dører for å lufte.
En annen klagepost er den evige susen og lavfrekvente dur som følger med ventilasjonsanlegget.

Dette gjelder for øvrig også den nå allestedsværende varmepumpen,
som, pga Enovas generøse tilskuddsordning, har blitt den mest utbredte varmekilden i moderne boliger i dag.
Ganskevist gir varmepumpen høy effekt, men på bekostning av både støy ute ved kompressoren og inne gjennom veggaggregatets kontinuerlige sirkulering av luften, som mange opplever ubehagelig i form av trekk. Samtidig kan rentabiliteten nok diskuteres ettersom varmepumpen antas kun å ha en levetid på ca 15 år. Da ender den, - som så mye annet menneskeskapt teknologi - på søppelfyllingen. 

Ytterkonstruksjonenes lette oppbygging med mineralullsisolering gir i liten grad grunnlag for varmelagring. Samtidig som de gir dårlig beskyttelse mot den økende elektromagnetiske strålingen som kommer fra det høyfrekvente nettverket, etterhvert som dette bygges ut til sin fulle kapasitet med dekning overalt. 

I tillegg til disse ubehageligheter fra inneklimaet under bruken, kommer omkostningene og utfordringene, pga alle kunststoffer og andre materialer som hverken kan nedbrytes eller gjenvinnes, men må deponeres, når huset engang skal rives.

Dagens byggestandard kan derfor kun beskrives som en tikkende bombe av inneklimarelaterte sykdommer og en fremtidig miljøkatastrofe, når våre barnebarn skal igang med å sanere elendigheten...



Kretsløpshuset:

I motsetning til lineærhuset er kretsløpshuset bygget som en diffusjonsåpen konstruksjon, uten at ytterveggene og taket innvendig er påmontert en dampsperre i form av plastfolie. Dermed kan luften og fukten fritt sirkulere gjennom ytterkonstruksjonen i sitt eget tempo. 

Dette forutsetter at det brukes organisk isolering ettersom denne har en mye bedre evne til å håndtere fukten enn mineralull. Baseres samtidig oppvarmingen på vedfyring og skorstein oppnår man innvendig undertrykk og dermed tilførsel av tørr uteluft gjennom ytterkonstruksjonen. 

Isolering av bygg er i øvrig ingen ny fenomen, men har vært i bruk langt tilbake i tid som leireinnskudd i bjelkelag og kutterspon på loft og i stubbegulv. Etter andre verdenskrig har det imidlertid blitt anvendt mer målrettet sammen med vindtetting for å oppnå et bedre energiregnskap. Mineralull har her dominert markedet og derfor hatt stor inflytelse på dagens byggestandard.

Men i dag tilbys det mange andre og bedre alternativer.
Begrenset til de mest relevante og miljøvennlige kan nevnes: 
Fyllmasse utomhus: Lettklinker (Leca), Skumglass (Glassopor).
Matter: Lin (Liers Produkter), Hamp (Termo-Hamp), Trefiber (Hunton).
Innblåsbar løsull: Avispapir (Eko-/Isofiber), Trefiber (Trefiber/Hunton).
Og i form av elemeneter: Halm (Panda Bygg).

Ved nybygg, hvor hele veggtykkelsen skal isoleres, vil det være mest hensiktsmessig å innblåse løsull, mens matter kommer godt med ved tilleggsisolering, samt ved rehabiliteringen av eldre bygninger.

Halmen er helt avgjort best egnet som isolering i yttervegger; enten som stablede halmballer eller i form av pre-fab halmelementer.
Overflatebehandlingen må være i harmoni med resten av konstruksjonen og derfor ikke for tett. 
Utvendig må det være værbestandig og utover trekledningen egner kalkpuss seg glimrende.

Innvendig kan flere alternativer velges, så lenge de er hygroskopiske, samt kan fungere som en klimaskjerm og oppta og avgi fukt.
Leire er noe av det mest hygroskopiske materiale som finnes og derfor velegnet som innvendig puss.
Fargevariantene er mange, men ellers er den lett å fargelegge. Og med pussen følger både brann- og mus/insektsikring.

Utover de diffusjonåpne konstruksjoner kjennetegnes kretsløpshuset ved at avhengigheten av elektrisitet er redusert til det mest nødvendige.
Dessuten skal boligen være forsynt med skorstein og vedfyring. Dette kan godt være kombinert med annen form for bærekraftig energitilførsel og bygget sammen med vannbåren varme i gulv eller vegger, - og el-kabler i baderomsgulvet.
Brukerstyrt, naturlig ventilasjon fremfor mekanisk avtrekk, som bør begrenses til kjøkken og bad.

Kongstanken bak kretsløpshuset er KISS-prinsippet; (Keep It Simpel, Stupid), ettersom det enkle ofte er det beste, - og mest bærekraftige.
Ved evt rivning bør alt, som ikke kan gjenbrukes, kunne komposteres. Derfor bestrebes en nøktern standard med hovedsakelig kun bruk av så naturvennlige materialer som vel mulig.

Prosjekter

Byggeleder 2007/'08 for et felleshus i det som i 2002 startet som Norges første øko-landsby med en midlertidig husklynge hovedsakelig oppført med halmballer. Felleshuset er første og eneste bygg i Norge oppført med bigballs (500x800x2000 mm).
Byggeleder og ansvarshavende byggmester 2006/2007. Første institusjonsbygg med reisverk av I-bjelker, halm og leirepuss. Kledning og tak i lerk.
Ansvarshavende for gulv på Ramme gård 2003. 6-kantet kafé oppført i timberframe, halm-baller, leirestein, -puss, -maling. Gulvet er pusset med innfaget leire lagt i triangler.
Det finnes ikke maken i hele verden!!
Utførende. 1993
Prefabrikert 6-kantet utedo med kobberbelagt takspir. Inspirert av badehuset i Mumidalen og kan minne litt om et skillehus. Plassert ved stranden i Hvitsten
Bygningsbiologi er et verktøy for å fremme et godt bomiljø, samt et sunt inneklima, hvor trivsel og god helse går hånd i hånd. Dette er et forholdsvis nytt og upåaktet arbeidsområde innenfor det moderne byggeri i Norge - ennå.
"Kretsløphuset" fra 1992-1993 er den første norske bolig i halm og flere andre alternative byggemetoder. Huset har solfanger, rotsonerenseanlegg og naturlig ventilasjon..
2-mannsbolig i timberframe, halm og leirepuss.. En finsk masseoven og norges eneste hypokaustenovn sørger for oppvarmningen. 1998.
På Vestjyllands Folkehøjskole oppførtes i 2004 et rundt, danse- og fortellehus med selvbærende mandalatak.


Denne hagebrukshus ble oppført i 1999 ifbm. prosjektet "Levande Skule" mha. både lærerer og elever. Utover halmballer ble også vedkubber benyttet i ytterveggene.