Murhus bygd med halmelementer

– Det er bygd mange halmhus her i Norge, men dette er det første jeg har bygd med elementer, sier halmhuspioneren Piet Jensen. Han har bygd hus med halmballer i flere år. I denne boligen har han vært konsulent for byggherren og levert elementene som er importert fra Litauen.

Brannsikker vegg

Piet Jensen har i mange år bygd hus med
halmballer i veggene.

Halmelementene er 40 cm tykke og er i tillegg dekket med 6 cm trefiberisolasjon utvendig. Til sammen gir dette en u-verdi som 30 cm mineralull, opplyser Jensen.

Halmelementene er innvendig pusset med naturfarget leirmørtel. Den kan leveres i forskjellige farger og ikke bare blå som den vi har her i landet.

Les også: Kommentar: Damsperre og halmvegger

– Leirpussen gjør at halmen ligger i et lufttett sjikt. Huset får dermed brannsikkerhet som mur. På grunn av gode hygroskopiske egenskaper, gir leirpussen også huset en klimaskjerm. Ved å oppta og avgi fukt, reguleres inneklimaet, så det aldri blir for tørt. Et problem mange moderne boliger sliter med i dag, forklarer Piet Jensen.

Store deler av andre etasje er montert.
(Foto: Piet Jensen)

Kan konkurrere på pris

Danskfødte Piet Jensen har lenge vært engasjert i bygging med halm gjennom Norsk Jord- og Halmbyggeforening. Siden halmen kommer i elementer, vil den være konkurransedyktig i pris med andre prefabrikkerte elementer, er han overbevist om.

– Halm er ekstra miljøvennlig som byggemateriale fordi det er et overskuddsmateriale som som er tilgjengelig nesten overalt, og lagrer store mengder CO₂ under hele byggets levetid, poengterer Jensen.

Elementene må importeres fra utlandet fordi det ennå ikke er stort nok marked til å produsere dem her. De er 80 cm breie og har vanlig stenderverk som ramme.

Naturlig ventilasjon

– Den store fordelen ved å bygge med halm, er at det blir et godt inneklima, forklarer Jensen. Diffusjonsåpne vegger, spalteventiler i vinduene og klaffeventiler i veggene sammen med skorstein og vedfyring, gjør at vi anbefaler naturlig ventilasjon.

– Da vil de termiske kreftene bidra til luftskiftet i bygget ved at frisk luft suges inn gjennom ventilene i vinduer og vegger. Om det skulle bli dårlig luft inne, vil det enkelt forbedres ved å lufte gjennom vinduene. Her blir det bygd med et volum som er tilstrekkelig til de fire som bor der. Derfor vil inneluften sjelden eller aldri nå slike nivåer at beboerne føler behov for å lufte, forsikrer Jensen.

Han legger til at elementene får en god lyddempende effekt fordi halmen er godt komprimert. Det bidrar også til en jevn innetemperatur gjennom året.

Utvendig er 60 mm trefiber lagt på
som ekstra isolasjon.

Dampsperre er unødvendig

– Ettersom et organisk isolasjonsmateriale kan håndtere fukt mye bedre enn mineralull, trengs det ikke dampsperre i en ytterveggkonstruksjon av halm. Det er ikke brukt dampsperre av plast i noen av de over 80 halmhusene som er bygd her i landet de siste 25 årene, og jeg har ikke hørt om fuktproblemer i veggene, opplyser Jensen.

For at råte skal oppstå, må det produseres svære mengder fukt over tid. Den terskelen ligger en vanlig familie langt under.

– Dette vil kanskje oppfattes som vranglære i Byggforskmiljøet, men jeg tar gjerne en diskusjon om diffusjonsåpne og tette konstruksjoner og hvorfor preaksepterte løsninger så ensidig fokuseres på mineralull og dampsperre.

Trerammer på elementene gjorde at de var lette å feste i hverandre.
(Foto: Piet Jensen)

Som andre elementer

Rolf Jönsson i Kombygg as på Nesodden har stått for montering og mener det var enkelt fordi han hadde erfaring med å montere andre typer elementer. Innfestingen var ikke spesielt krevende fordi det var stendere å feste i. Spennbånd ble brukt for at sammenføyningene skulle bli helt tette.

– Hva gjorde dere for å forhindre fukt under monteringen?

– Vi var heldige med været, og monterte alt i oppholdsvær. Hver kveld sørget vi for å dekke alt med presenning. På mindre enn to uker var alt på plass, forteller han.

– Vi erfarte for øvrig at prosjekteringen blir ekstra viktig når vi bygger med halmelementer, fortsetter Jönsson. – Byggherren så behov for to vindusåpninger etter at elementene var montert, og det medførte noe ekstra jobb. To vindusåpninger ble til fire søppelsekker med halm – så hardpakket er halmen i elementene!

Rolf Jönsson og hans ansatte i Kombygg AS har stått for montering og tømrerarbeider.

Byggherren: Vil ha pustende hus

– Vi har valgt et hus bygd med halm fordi vi ikke tåler tette hus. Vi vil ha et som har diffusjonsåpne vegger, sier Olaf Peters. Han og kona er byggherren for eneboligen.

Peters har vært medlem i Norsk Jord- og Halmbyggeforening i en årrekke fordi han er opptatt av denne måten å bygge på. Til daglig driver han et murerfirma på Nesodden.

– Mureren ville ikke selv ha et vanlig murhus?

– Vi har vanlig Leca i grunnmuren og underetasjen som er forblendet med tegl. Dessuten er det murerarbeid med to bad og med leirpussen ute og inne. Noe har jeg gjort som egeninnsats, men pussarbeidet overlot jeg til profesjonelle, sier han.

– Brannfaren ved halm bekymrer deg ikke?

– Nei, leirpussen hindrer lufttilgang slik at konstruksjonen blir like sikker som mur, sier Olaf Peters.