Fra min reisetid...

Etter ent skolegang, læretid som tømrer og militærtjeneste (marinen) hadde jeg omsider oppfylt alle mine forpliktelser overfor Gud, konge og fedreland og var plutselig min egen herre, som fritt kunne disponere egen tid, samt ta egne valg.

Porten til livet var slått opp på vid gap. Veien videre frem, med alle sine muligheter, lå åpen til fri avbenyttelse og fristet en eventyrlysten ungersvenn til bristepunktet.
Endelig var man flygeferdig og nå skulle vingene prøves for å se om de kunne bære.!

Året er 1974 og en mer eller mindre sammenhengende reisetid på 10 år blir innledet med noe så spesielt som teltarbeider ved sirkus Benneweis, som er på sin årlige turné Danmark rundt.
Dette skulle også vise seg som et av de mer slitsomme og underbetalte arbeidsforhold jeg noensinne kom ut for.

Sirkuslivet avløstes med et mer oppbyggelig forhold som skipstømrer på en bedding for fiskekuttere i min hjemby Hvide Sande, hvor det var både reelt håndverk og anstendig lønn. Men etter en lang, kald og våt høst var humøret så dårlig, drømmen om sol og varme så intens og utlengslen vokst seg så stor, at jeg like godt tok springet fullt ut og emigrerte til den motsatte side av kloden - Australien

Her innledetes min egentlige reisetid som farende svenn med håndverket.
Selv om Autralien kun regnes som et mindre kontinent oppdaget jeg fort at avstandene var så enorme, at jeg som dansker knapt hadde fantasi nok til å forstille meg konsekvensen av dette.
Først da dette begynte å demre for meg, anskaffet jeg en stasjonsvogn, innrettet den med madrass, primus samt div. kokekar og - vips var den optimale form for frihet som reisende blitt til virkelighet - en reiseform som jeg år senere i Europa skulle komme til å raffinere til perfeksjonisme.
Nå var det blot å sette seg bak rattet og la kystveien føre meg fra sted til sted hele landet rundt, kun avbrutt av de trivielle, men nødvendige perioder med lønnet arbeide, for å holde reisekassa i en, om ikke overvektig, så dog sunn kondisjon.

Etter et drøyt år på dette viset, mange opplevelser og erfaringer rikere, hadde Australien mistet sin mystikk og dermed tiltrekning og nye utfordringer var påkrevet.
I skolen hadde vi lært at Jorden skulle være rund, men dette hadde jeg enda ikke fått bekreftet, så videre gikk turen med opphold på New Zealand, Fidji, Hawaii, USA og tvers over Canada til OL i Montreal. Og derfra videre mot øst over Atlanten tilbake til mitt utgangspunkt; den jyske vestkysten. Dermed ble jeg overbevist - planeten vår er en kule!

Vel hjemme, men med fôret ut av lommene, måtte jeg omgående se meg om etter en                                   innbringende beskjeftigelse, og ettersom det var midt i fiskeriets høysesong var det derfor nærliggende å ta hyre på en kutter, som drev med fiske på Nordsjøen.
Utlengslen var imidlertid langt fra kurert, men innen det ble alvor med neste eventyr, unnede jeg meg et opphold på Ollerup Gymnastikhøjskole, for å lære nye krumspring og finpusse gamle.

Disse fikk jeg god bruk for på den spanske Solkysten, hvor jeg nå havnet som mosjonsreiseleder for Tjæreborg Reiser.
Fornøyelsen ved å guide og trimme velnærte og hjelpeløse turister, viste seg snart å være helt på gjestenes side. Så etter ent sesong var det igjen ut på farten som håndverker; denne gang til Schweiz som "stagiaire" gjennom et utvekslingsprogram for unge fagfolk.

Schweiz, med sine snøkledde alper og brokete, kulturelle sammensetning, bød på mange fargerike opplevelser og inntrykk. Her stiftede jeg også bekjentskap med Naverne / Wandregesellene og deres europeiske organisasjon CCEG, som jeg siden er blitt en del av.  

Neste stopp ble München, som på den tiden var en stor byggeplass. Her innrettet jeg meg igjen som motorisert svenn i egen VW-buss ombygget til bobil.
Denne ble døpt "Navekspressen", oppkalt etter den første jernbaneforbindelsen mellom Flensburg og Hamburg.
Navnet kom av at de fleste danske naver alltid dro sørpå, når de gikk på walsen og derfor hilste jernbanen velkommen som en kjærkommen transport et stykke på veien - også selv om dette innebar "billett" på 4. klasse i - kreaturvognene.!  www.naverne.com

Som en snegl, med sitt hus på ryggen, kunne jeg nå fritt bevege meg omkring i hele Europa.
Reiselivet var etter hvert gått meg i blodet og denne fandenivoldske følelse av å eie hele verden virket som en form for narkotika; ble man for lenge på et sted innfant abstinensene seg i form av rastløshet / depresjon og drev en videre mot nye mål.
Jeg innrettet meg som trekkfuglene og vekslet mellom konsentrerte arbeidsoppdrag i Europa (mest D og CH) om sommeren og lengre turer mot Sydens sol og varme om vinteren, - så langt oppspart kapital rekte!
Det er vel unødvendig å nevne at man med tiden ble en sann mester i å få denne til å vare lengst mulig...?

En vinter tilbrakte jeg således på en kibbutz i Israel, og jobbet her sammen med andre unge fra hele verden på en jordbrukskollektiv mot kost og losji.
2 gange haiket jeg meg gjennom det afrikanske kontinent. 

Første tur gikk fra Cairo til Cape Town langs Nilen, Øst Afrika og tvers over til Namibia og Sør Afrika. Dette tok et års tid og for å kunne kjøpe flybillett tilbake til Europa, måtte jeg ta et arbeidsopphold i Durban. Dette var i apartheid-tiden og ble en særdeles kompleks opplevelse som hvit håndverker blant svarte kollegaer, hvor en hvit vanligvis var boss. Disse forhold måtte man være oppvokst med for å kunne akseptere.!

Neste vinter tok jeg turen igjen; denne gang med Tunesia som utgangspunkt.
Kom i første omgang ikke lenger enn til Algeria, hvor jeg fikk arbeid i et dansk byggefirma som monterte prefabrikkerte boligblokke. Her fikk jeg også erfare at hygienen i Afrika ikke helt er på vår standard. Et akutt tilfelle av hepatitts (gulsott) sendte meg på rekreasjon tilbake til DK.
Først en drøy måned senere var jeg i stand til å fortsette min avbrutte reise ned gjennom Sahara, - hvor det var både tørt og godt varmt, - og til Vestafrika.
Ble "innblandet" i et coup d'état i Camerun og måtte flykte hals over hode ut av landet. Kom meg helskinnet til Botswana, men ble nå ramt av malaria, som sendte meg ned for full telling. Fikk hjelp av et par danske ulandsfivillige, som sørget for å få meg innlagt på det lokale hospital.
Restituert fra malariaen forsatte jeg en uke senere mot Sør Afrika sittende bak på en truck. Dette resulterte i en ondartet mellomørebetennelse, som gjorde meg midlertidig døv på det ene øre. Den konsulterte legen mente det evt. ville bli aktuell med operasjon og innleggelse på klinikk.
Med de uanede økonomiske følger dette måtte innebære, mistet jeg motet og så nå ikke annen utvei enn fortest mulig å returnere hjem.

Oppholdene i Afrika etterlot meg med mange og positive opplevelser, men samtidig også skremmende inntrykk av den hvite manns aktiviteter gjennom historien - med fattigdom, sult, korrupsjon og forutrensning til følge. Dette gjorde et sterkt inntrykk og en gryende forståelse av at sådan kunne det ikke fortsette uten store konsekvenser for både menneskeheten og Jorden ble etterhvert til en nagende overbevisning, som jeg måtte engasjere meg dypere i.
Men for å kunne ta opp og kritisere disse forhold trengte jeg mer kunnskap og en økologisk, velfundert plattform og endte dermed opp på den Biodynamiske Jordbruks- og Ernäringslinjen ved Rudolf Steiner Seminariet i Järna, Sverige.
Dette ble begynnelsen på en ny tilværelse, men samtidig også slutten på min reisetid.