Naturlig byggeri

---

Hentet fra "Levende hus" av Miller og Reite 1993

Lineærhuset:

• Er i liten grad tilpasset eller tilknyttet stedet der det er bygget. Huset er ofte en "typeløsning", der det ei er tatt hensyn til klima, orientering eller landskap.
• Bruker ressurser som kommer langveis fra og som må transporteres til byggeplassen.
• Innerholder syntetiske materialer med ukjente bivirkninger både for inneklimaet og det ytre miljø.
• Gjør beboere eller brukere av bygget til forbrukere. Alle varer (energi, vann, materialer...) kjøpes inn uten kjenskap til hvor eller hvordan de er produsert, hvilken innvirkning de har på miljøet, eller hva som skjer etter at de er "forbrukt".
• Innerholder tekniske systemer (f.eks.ventilasjonsanlegg) som er spesialiserte og sårbare.
• Bruker ikke-fornybare ressurser (lagerressurser) uten tanke på muligheten for gjenbruk/resirkulering.
• Skaper forurensning under produksjon, ved bruk og under riving. Dette skjer gjennom avgasser, forurenset luft, grått avløp, kloakk, avfall fra byggeprosessen og fra husholdningen.
• Gjøres avhengig av sentraliserte forsynnings og rensesytemer (dersom de finnes).

Kretsløpshuset:

• Er tilpasset det stedet der det er bygget når det gjelder klima, topografi, ressursgrunnlag og byggeskikk.
• Utnytter lokale, fornybare ressurser.
• Bruker i liten grad syntetiske materialer.
• Utnytter ressursene maksimalt og minsker derfor ressursbruken.
• Knytter seg til de økologiske kretsløpene på stedet. Produserer lite avfall og forurensning fordi avfalls-stoffene utnyttes i det lokale økologiske kretsløpet.
• Skaper et sunt inneklima.
• Er mest mulig lokalt produsert for å minske transport, øke den lokale omsetningen og sikre beboeren oversikt og kontroll med prosessene.
• Inneholder systemer som er så enkle som mulig.
• Er miljøvennlig fra "vugge til grav". Det brukes materialer og komponenter som er miljøvennlige i hele deres levetid.
• Skaper et levende sosialt miljø som er et godt utgangspunkt for en bærekraftig livsstil.